Arendal gamle rådhus

Arendal gamle rådhus

Bygningen var med sine fire etasjer og valmtak landets høyeste trehus og nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim var større.

Arendal gamle rådhus er Arendals tidligere rådhus, og ligger på sørsiden av Tyholmen i Rådhusgaten med fasaden vendt mot havna. Huset er gjennom 160 år kjent under betegnelsen Arendal Rådhus. Det omtales også som Kalleviggården og Kallevigs palé fordi det er oppført som en kjøpmannsgård.

På eiendommen ble det første gang bygget i 1712, og det var byens dengang staseligste bygg; «Riedemanns palé». Skipsreder og kjøpmann Morten Michael Kallevig kjøpte bygget av dødsboet til Joachim Ebbels i 1812, og rev det for å bygge et nytt, enda staseligere bygg som han skulle ha som privat bolig.

Bygget ble tegnet av den kongelige danske byggeinspektøren og arkitekten Peder Krogh Bonsach Jessen i København, og han tegnet tre utkast før Kallevig ble fornøyd. Bygget ble således det første i Arendal som var designet av en arkitekt. Det var tegnet i empirestil og tenkt bygget i murstein, mens Kallevig oppførte det i tre. Det ble bygget i 1812–1813, og innviet i 1815.

Bygningen var med sine fire etasjer og valmtak landets høyeste trehus og nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim var større. Fru «Kitty» Kallevig var dansk og skal ha ønsket seg et hus som var så høyt at hun kunne se helt til hjemlandet. Bygningen er oppført i stående plank som nødsarbeid under Napoleonskrigene. Første etasje ble benyttet til kjøpmannsvirksomhet, annen etasje var privat bolig, og tredje etasje selskapslokaler.

Huset ble innredet med møbler i empirestil, og mye ble kjøpt i Frankrike og ført til Arendal på firmaets egne skuter. Et utvalg av disse møblene tilhører i dag Aust-Agder kulturhistoriske senter; likeså bærestolen som fru Kallevig lot seg bære rundt i.

Norges første vannklosett ble angivelig også etablert på Kalleviggården i forbindelse med en bekk som rant ned bak bygget. Det gikk rykter om at det var denne bekken som inspirerte Conrad Schwach til den uoffisielle nasjonalsangen Mens Nordhavet bruser, mens han som sorenskriver i Arendal i 1820-årene var husets gjest.

Text fra Wikipedia.

Se flere bilder